Mueller-saken: Hvem er offeret?

Dette blir mitt siste innlegg i Mueller-saken, og  eg håper at neste gang norsk skøytesport er i sentrum for nyhetsbildet er det av rent sportslige årsaker. Men jeg runder av Mueller-innleggene mine med en påminnelse om hvem som er offeret i denne saken, for der er det åpenbart noen som har misforstått. Maren Haugli ble utsatt for seksuell trakassering av en slik grad at både skøyteforbundets styre og jurister de innhentet råd fra mente at kontraktsterminering var den riktige reaksjonen. Da er det liten grunn til å spekulere i hvorvidt Muellers uttalelser var av den mer fleipete og uskyldige sorten. Det var Maren Haugli som ble trakassert, det var hun som korrekt nok rapporterte inn saken, og da blir det for dumt å angripe henne for å skade norsk skøytesport. VG melder at hennes hjemmeside er stengt etter en rekke anonyme og drittslengende innlegg har blitt postet på hjemmesiden hennes.  VGs diskusjonsforum er også godt fyllt av hetsende innlegg, og så langt skal ihvertfall ikke VG beskyldes for å la sine moderatorer bli overarbeidet.  Noen har åpenbart vanskelig for å skjønne forskjell på rett og galt, samtidig som de ikke sto først i køen da normal folkeskikk ble utdelt.

En fornuftig avgjørelse – også sportslig

Peter Mueller har omsider fått betalt for sin elendige menneskebehandling. For Skøyteforbundet var åpenbart begeret overfyllt. Så lenge den eksakte ordlyden og konteksten ikke er kjent, må vi bare gå ut fra at Skøyteforbundet hadde gode grunner til å sparke Mueller. Men også sportslig sett virker dette som en klok avgjørelse, selv om timingen sportslig sett er langtfra optimal.

Håvard Bøkko er en fantastisk utøver, og gir nordmenn jevnlig store skøytegleder. Desverre sammenfaller karrieren hans med karrieren til Sven Kramer, som viser alle tegn på å bli en legendarisk god skøyteløper. Men problemet for norsk skøytesport er ikke Sven Kramer, det er mangelen på bredde. Med unntak av Bøkko har vi ingen medaljekandidater, hverken på dame- eller herresiden, sprint, mellomdistanse eller de lengste løpene. Vi har heller ingen utpregede allround-kandidater. Løpere som Wetten, Flygin Larsen, Rukke og Maren Haugli viste alle tegn på å kunne bli gode løpere, men som stagnerte eller møtte veggen.

Når vi vet hva slags løpere Mueller har hatt til disposisjon de siste årene, og ser hva slags resultater som har blitt levert utover Bøkkos, er det liten grunn til å la seg imponere. Så kan man spørre seg om Bøkko, som var et supertalent, kunne ha utviklet seg like bra eller bedre under en annen trener. Det blir bare spekulasjoner, men for meg er ihvertfall ikke svaret gitt. Totalt sett er det lite ved Muellers trenerresultater etter 1. januar 2006 som tilsier at vi skal kaste alle etiske og moralske prinsipper på dynga. Det er lite ved resultatene som tilsier at vi skal akseptere at en rekke talenter og løpere mener de blir behandlet som skrot.

Mitt tips: Håvard Bøkko kommer til å ta nye steg som skøyteløper, og vil i 2010/11-sesongen være nærmere Sven Kramer enn noensinne. Samt at neste sesong kommer til å vise at norsk skøytesport er mer enn en enmanns-sport.

Hafsås med et lite apropos til Northug-saken

Langrennssesongen ble innledet idag med to flotte norske seire, og det var mye bra å ta med seg videre. Noe mindre bra også, men det dropper jeg idag. Det er ihvertfall veldig gledelig at Marit Bjørgen er tilbake der hun skal være. Sannsynligvis er det smart å droppe Tour-de-ski, for heller satse fokusert på sesongens store mål: OL.

Mueller på glatta igjen

Jeg har ved flere anledninger stilt meg sterkt kritisk til Peter Muellers innsats som landslagstrener, blant annet i disse bloggpostene:

Kan Mueller levere mer enn prat og brutte løfter?

Mueller smir mens jernet er varmt – skøyteforbundet bør ikke la seg lure

Og nå er Mueller på gang igjen. Som vanlig er det ikke oppsiktsvekkende og gledelige sportslige prestasjoner som bringer skøyter i fokus, men en personalsak ift. Maren Haugli. Jeg kjenner ikke til hva som er sagt fra Muellers side, men det er helt på det rene at det er et mønster i Muellers opptreden i forhold til sine utøvere som er langt unna ønskelig adferd. Bortsett fra at vårt gyldne talent Håvard Bøkko fortsetter fremgangene har Muellers lange karriere som norsk landslagssjef ikke gitt oss annet enn blaff og engangsprestasjoner, fulgt av dalende formkurver. Bøkko er unntaket som bekrefter regelen.

Det er nærmest et under at Skøyteforbundet ikke har kvittet seg med Mueller, og jeg frykter for sportens og Bøkkos fremtid dersom han blir sittende i stillingen i flere år fremover. Når man ikke er dyktig til å foredle talenter generelt, man ikke er dyktig til å utvikle løperes teknikk og kapasitet (med et unntak) og ikke kan oppføre seg som folk i forhold til egne utøvere, da bør nok være nok.

Drama i tre akter. Minst!

Årets nyvinning i norsk fotball har vært utvidelsen av kvalifiseringen til Tippeligaen. Med 14. beste Tippeligalag og lag 3 til 5 i Adeccoligaen i et cupsystem har NFF gitt fotballfansen litt ekstra moro helt mot tampen. Og de skjøt blink på første forsøk. Kongsvinger slo Sogndal i første runde, og kampen var forsåvidt underholdende nok. Men det som virkelig satte smak på ekstraretten var dramaet i Fredrikstad der naborival Sarpsborg 08 sendte storebror Fredrikstad rett ned. Askeladd-historier er alltid morsomt (med mindre man heter Per, Pål eller FFK), og jeg tror fotballfolket fikk øynene opp for en gammel storhet denne november-fredagen.

TL-kvalik; sjelden overraskelsenes arena

I kveld spilles første runde av det nye kvalifiseringsspillet for Tippeligaen 2010, med Fredrikstad – Sarpsborg og Kongsvinger – Sogndal. Vi har tittet litt på hvordan det pleier å gå i kamper mellom et Tippeligalag som hjemmelag og et Adeccolag borte:

• Siden 1991 har det vært 14 slike kvalifiseringskamper. I 1993 ble det ikke spilt kvalifisering siden Tippeligaen ble utvidet fra 12 til 14 lag. I 1994 til 1996 var det kun lagene i divisjonen som var involvert i kvalifiseringen.
• Tippeligalaget har vunnet 10 av 14 hjemmekamper, tilsvarende 71,4%
• I 2 tilfeller (KIL – Kjelsås i 1998 og Vålerenga – Sogndal i 2000) har det blitt uavgjort. Begge ganger med 2-2.
• I 2 tilfeller (Strømsgodset – Start i 1999 og Odd – Bodø/Glimt i 2007) har det blitt B. Begge ganger med 0-1.
• Hjemmelaget har scoret i 12 av tilfellene, og tilsammen 33 ganger over disse 14 kampene.
• Bortelaget har scoret i 8 kamper, og totalt har de puttet 12 mål. Siden Sandefjord scoret 3 mål på Vålerenga i 2003 har ikke Adeccolaget scoret mer enn 1 mål i en kamp.
• De største seierne siden 1991 er Tromsøs 4-0 over Eik Tønsberg i 1997 og Bodø/Glimts tilsvarende 4-0 over Kongsvinger i 2004.
• I 7 av de 14 kampene har hjemmelaget vunnet med 2 mål eller mer.
• Den mest målrike kampen var i Valhall 2003 mellom Vålerenga og Sandefjord. Den endte 5-3.
• Siden 1991 har ikke kamper mellom et Tippeligalag på hjemmebane og et Adeccoligalag endt 0-0.

Kåfjord vil bli sittende. Hvorfor?

VG og flere andre medier melder at Sondre Kåfjord har gjort helomvending, og likevel ønsker å ta en ny runde som fotballpresident. Dermed går han rett i strupen på valgkomiteen og deres valg av Yngve Hallén. Jeg vil si meg svært enig med Gunnar Stavrum i Nettavisen, som sier at dette er en god anledning for kandidatene til å vise fotball-Norge HVORFOR akkurat de fortjener å bli valgt, fremfor at vi bare hvem HVEM som stiller.

Rosenborg spiller høyt, men Stabæk risikerer mest?

Forhandlingene om Erik Hamrén strandet i ettermiddag, og fra brakka på Lerkendal meldes det om stor avstand mellom partene. RBK ønsker 3.5 mill i kompensasjon for å slippe ham et år før kontraktens utløp, mens svenskene ser ut til å være villige til å strekke seg langt kortere. Med tanke på at Norges Fotballforbund betalte 6 mill for å få Hareide i 2004 er ikke RBKs krav urimelig.

AFC: Hvem går til sluttspillet?

I går tok jeg for meg NFC, og hvilke lag jeg tror går til sluttspillet. I dag tar jeg for meg AFC.:

AFC East: Dette har normalt vært New England Patriots divisjon, men blant annet som følge av Bradys skade måtte de se seg slått ifjor. I år åpnet Patriots forsiktig, og med en knepen seier mot Buffalo Bills og tap mot New York Jets og Denver Broncos var de 3-2 etter fem runder.

NFC: Hvem går til sluttspillet ?

Med 7 runder unnagjort begynner det å bli klart hvem som er de virkelig gode lagene som har utsikter til spill i januar, hvem som er så dårlige at de allerede bør fokusere mest på neste høst, og hvem som befinner seg et sted midt imellom. Et fint aspekt med NFL er nemlig at et lag som kommer litt skjevt ut og er 3-3 eller 2-4 på dette tidspunktet kan få den formutløsningen i november og desember som alle lag leter etter, og med det havne i sluttspillkampen. I denne bloggposten går jeg gjennom de forskjellige divisjonene i NFC: