Nå er det nok med Muellers tran!

Med 13 dager igjen til OL har Peter Mueller åpnet kjeften igjen. Denne gang til TV2, og han valgte å snakke om det profesjonelle laget han jobber med. At timingen nå er fornuftig for Muellers lommebok er en sak. Men i forhold til Bøkko og de andre landslagsløperne er timingen helt håpløs. Når formen skal finslipes til det kommende høydepunktet for en fireårsperiode hadde det vært en stor fordel om den sparkede ex-treneren kunne holdt kjeft om hva slags planer han har for Bøkkos fremtid!

Mueller uttaler også at han mener Bøkko er sterk nok til å håndtere rotet rundt skøytelandslaget. Flott, det gleder et skøytehjerte. Men samtidig har han tidligere insinuert at alt oppstyret rundt oppsigelsen av ham selv bidro til Bøkkos svake tider i nord-amerika før jul og fallet på 500m under EM tidligere i januar. Kanskje på tide at han bestemmer seg for hvordan press og utenomsportslig snakk påvirker eleven hans?

Sesongen så langt har vært trist for Håvard Bøkko. Trenerskiftet er en sak, og akkurat nå er jeg skeptisk til om han kan levere de plasseringene som syntes sannsynlige for noen måneder tilbake. En annen er redusert popularitet blant skøytesupporterne og kanskje også sponsorene. Frustrasjonen er forståelig, men samtidig hadde han nok tjent på å holde frustrasjonen internt. Mer og mer tyder på at Mueller bruker blant annet Bøkko i sitt store spill, og det er et spill hvor hverken norsk skøytesport eller Håvard Bøkko er sannsynlige vinnere.

Se også www.sidelinjen.com

OL-oppkjøring: Northug i rute, skøytelaget ute av synk

Petter Northug tok et nytt NM-gull i dag på 15km fristil, og viste at formen er brukbar etter tour-de-ski. Selv mente han at løpet neppe var godt nok til en topp 10-plassering i World Cup, og jeg tror han har rett. 8 sekunder ned til Hafsås er ok, men 9 sekunder til Sjur Røthe, halvminuttet til Geir Ludvig Aasen og 45 sekunder til Espen Harald Bjerke er for lite. Likevel føler jeg meg trygg på at Northug er i rute. Grunnlaget er åpenbart bra, teknikken sitter og litt høydeoppladning og formbygging tilsier at han må regnes også på 15km fristil i Vancouver.

De øvrige er vi tvilende til, og dagens renn var et slag i ansiktet på landslagsledelsen. De har fått flere de siste sesongene, og uten suksess i februar sitter de åpenbart utrygt. Bortsett fra forhåndsuttatte Northug og Hafsås var det ingen som meldte seg på. I den grad uttaket blir enklere så skyldes det løpere som meldte seg ut. Gaustad og Aasen Ouren er sannsynligvis ute, Morten Eilifsen imponerte ikke. 

Om ingen av de store navnene gjorde et toppløp på herresiden tror jeg vi trygt kan si at at Marit Bjørgen gjorde et i damekonkurransen. Valget om å droppe tour’en synes smart, og måten hun gikk på vil gi henne nødvendig selvtillit til OL. Uten Steira som referansepunkt er det vanskelig å si sikkert hvor godt løpet var i internasjonal sammenheng, men i forhold til avstanden tidligere i år fra pallen og ned til Kristoffersen, Skofterud og Johaug tyder det på at det var pallsnitt internasjonalt over Bjørgens prestasjon.

Blant skøytegjengen fortsetter desverre kaoset. Man skal ikke bla seg langt bakover i denne bloggen for å se at jeg støttet sparkingen av Peter Mueller, og det står jeg fortsatt på. Men det er skremmende at halvannen måned senere og bare 23 dager før 5000m hersker det fullstendig uorden. Som skøytefantast i 30 år gleder det meg normalt med overskrifter og tv-innslag om skøyter, men denne settingen blir bare trist. Johann Olav Koss burde vært en meget stor ressurs, men det virker istedet som han ikke innser sin fornuftige plass. For en utenforstående er det svært vanskelig å få noen god oversikt over hvem som jobber for og hvem som jobber mot norsk skøytesports beste, men denne situasjonen burde vært håndtert langt strammere og bedre fra skøyteforbundets side. Man kan si mye om Bjørge Stensbøl, men utspillet fra hans bok “Makten og Æren” hvor det etterlyses en sterkere toppledelse i norsk idrett i forhold til særforbundene, er et interessant bakteppe for det som nå skjer i skøyteleiren.  

Det er bare å krysse fingrene for at skøytefolket nå fokuserer på OL, forholder seg til de vedtak som ble truffet før jul og lar utøverne forberede seg mest mulig i ro for mediekjøret frem mot 13. februar. At det kommer en oppvask i etterkant er hevet over enhver tvil.

Northug – LangrennsNorges sminkekoffert

De norske farger har vaiet friskt både i verdenscupen og i Tour de Ski denne sesongen. Så langt ser det ut til at vi for første gang noensinne får en norsk vinner av tour’en, at vi for første gang siden 1999 vinner verdenscupen totalt, og det er norsk favoritt på det meste innen herrelangrenn under OL. Inkludert stafetten. Men nettopp på slike gledens dager som vi opplever nå er det grunn til å se nærmere på det bak resultatene. Eller kanskje jeg skal si: se nærmere på det bak Northug. For innen distanselangrenn på herresiden står det skrøpelig til bak Petter Northug.

Mueller-saken: Hvem er offeret?

Dette blir mitt siste innlegg i Mueller-saken, og  eg håper at neste gang norsk skøytesport er i sentrum for nyhetsbildet er det av rent sportslige årsaker. Men jeg runder av Mueller-innleggene mine med en påminnelse om hvem som er offeret i denne saken, for der er det åpenbart noen som har misforstått. Maren Haugli ble utsatt for seksuell trakassering av en slik grad at både skøyteforbundets styre og jurister de innhentet råd fra mente at kontraktsterminering var den riktige reaksjonen. Da er det liten grunn til å spekulere i hvorvidt Muellers uttalelser var av den mer fleipete og uskyldige sorten. Det var Maren Haugli som ble trakassert, det var hun som korrekt nok rapporterte inn saken, og da blir det for dumt å angripe henne for å skade norsk skøytesport. VG melder at hennes hjemmeside er stengt etter en rekke anonyme og drittslengende innlegg har blitt postet på hjemmesiden hennes.  VGs diskusjonsforum er også godt fyllt av hetsende innlegg, og så langt skal ihvertfall ikke VG beskyldes for å la sine moderatorer bli overarbeidet.  Noen har åpenbart vanskelig for å skjønne forskjell på rett og galt, samtidig som de ikke sto først i køen da normal folkeskikk ble utdelt.

En fornuftig avgjørelse – også sportslig

Peter Mueller har omsider fått betalt for sin elendige menneskebehandling. For Skøyteforbundet var åpenbart begeret overfyllt. Så lenge den eksakte ordlyden og konteksten ikke er kjent, må vi bare gå ut fra at Skøyteforbundet hadde gode grunner til å sparke Mueller. Men også sportslig sett virker dette som en klok avgjørelse, selv om timingen sportslig sett er langtfra optimal.

Håvard Bøkko er en fantastisk utøver, og gir nordmenn jevnlig store skøytegleder. Desverre sammenfaller karrieren hans med karrieren til Sven Kramer, som viser alle tegn på å bli en legendarisk god skøyteløper. Men problemet for norsk skøytesport er ikke Sven Kramer, det er mangelen på bredde. Med unntak av Bøkko har vi ingen medaljekandidater, hverken på dame- eller herresiden, sprint, mellomdistanse eller de lengste løpene. Vi har heller ingen utpregede allround-kandidater. Løpere som Wetten, Flygin Larsen, Rukke og Maren Haugli viste alle tegn på å kunne bli gode løpere, men som stagnerte eller møtte veggen.

Når vi vet hva slags løpere Mueller har hatt til disposisjon de siste årene, og ser hva slags resultater som har blitt levert utover Bøkkos, er det liten grunn til å la seg imponere. Så kan man spørre seg om Bøkko, som var et supertalent, kunne ha utviklet seg like bra eller bedre under en annen trener. Det blir bare spekulasjoner, men for meg er ihvertfall ikke svaret gitt. Totalt sett er det lite ved Muellers trenerresultater etter 1. januar 2006 som tilsier at vi skal kaste alle etiske og moralske prinsipper på dynga. Det er lite ved resultatene som tilsier at vi skal akseptere at en rekke talenter og løpere mener de blir behandlet som skrot.

Mitt tips: Håvard Bøkko kommer til å ta nye steg som skøyteløper, og vil i 2010/11-sesongen være nærmere Sven Kramer enn noensinne. Samt at neste sesong kommer til å vise at norsk skøytesport er mer enn en enmanns-sport.

Hafsås med et lite apropos til Northug-saken

Langrennssesongen ble innledet idag med to flotte norske seire, og det var mye bra å ta med seg videre. Noe mindre bra også, men det dropper jeg idag. Det er ihvertfall veldig gledelig at Marit Bjørgen er tilbake der hun skal være. Sannsynligvis er det smart å droppe Tour-de-ski, for heller satse fokusert på sesongens store mål: OL.

Mueller på glatta igjen

Jeg har ved flere anledninger stilt meg sterkt kritisk til Peter Muellers innsats som landslagstrener, blant annet i disse bloggpostene:

Kan Mueller levere mer enn prat og brutte løfter?

Mueller smir mens jernet er varmt – skøyteforbundet bør ikke la seg lure

Og nå er Mueller på gang igjen. Som vanlig er det ikke oppsiktsvekkende og gledelige sportslige prestasjoner som bringer skøyter i fokus, men en personalsak ift. Maren Haugli. Jeg kjenner ikke til hva som er sagt fra Muellers side, men det er helt på det rene at det er et mønster i Muellers opptreden i forhold til sine utøvere som er langt unna ønskelig adferd. Bortsett fra at vårt gyldne talent Håvard Bøkko fortsetter fremgangene har Muellers lange karriere som norsk landslagssjef ikke gitt oss annet enn blaff og engangsprestasjoner, fulgt av dalende formkurver. Bøkko er unntaket som bekrefter regelen.

Det er nærmest et under at Skøyteforbundet ikke har kvittet seg med Mueller, og jeg frykter for sportens og Bøkkos fremtid dersom han blir sittende i stillingen i flere år fremover. Når man ikke er dyktig til å foredle talenter generelt, man ikke er dyktig til å utvikle løperes teknikk og kapasitet (med et unntak) og ikke kan oppføre seg som folk i forhold til egne utøvere, da bør nok være nok.

Drama i tre akter. Minst!

Årets nyvinning i norsk fotball har vært utvidelsen av kvalifiseringen til Tippeligaen. Med 14. beste Tippeligalag og lag 3 til 5 i Adeccoligaen i et cupsystem har NFF gitt fotballfansen litt ekstra moro helt mot tampen. Og de skjøt blink på første forsøk. Kongsvinger slo Sogndal i første runde, og kampen var forsåvidt underholdende nok. Men det som virkelig satte smak på ekstraretten var dramaet i Fredrikstad der naborival Sarpsborg 08 sendte storebror Fredrikstad rett ned. Askeladd-historier er alltid morsomt (med mindre man heter Per, Pål eller FFK), og jeg tror fotballfolket fikk øynene opp for en gammel storhet denne november-fredagen.

TL-kvalik; sjelden overraskelsenes arena

I kveld spilles første runde av det nye kvalifiseringsspillet for Tippeligaen 2010, med Fredrikstad – Sarpsborg og Kongsvinger – Sogndal. Vi har tittet litt på hvordan det pleier å gå i kamper mellom et Tippeligalag som hjemmelag og et Adeccolag borte:

• Siden 1991 har det vært 14 slike kvalifiseringskamper. I 1993 ble det ikke spilt kvalifisering siden Tippeligaen ble utvidet fra 12 til 14 lag. I 1994 til 1996 var det kun lagene i divisjonen som var involvert i kvalifiseringen.
• Tippeligalaget har vunnet 10 av 14 hjemmekamper, tilsvarende 71,4%
• I 2 tilfeller (KIL – Kjelsås i 1998 og Vålerenga – Sogndal i 2000) har det blitt uavgjort. Begge ganger med 2-2.
• I 2 tilfeller (Strømsgodset – Start i 1999 og Odd – Bodø/Glimt i 2007) har det blitt B. Begge ganger med 0-1.
• Hjemmelaget har scoret i 12 av tilfellene, og tilsammen 33 ganger over disse 14 kampene.
• Bortelaget har scoret i 8 kamper, og totalt har de puttet 12 mål. Siden Sandefjord scoret 3 mål på Vålerenga i 2003 har ikke Adeccolaget scoret mer enn 1 mål i en kamp.
• De største seierne siden 1991 er Tromsøs 4-0 over Eik Tønsberg i 1997 og Bodø/Glimts tilsvarende 4-0 over Kongsvinger i 2004.
• I 7 av de 14 kampene har hjemmelaget vunnet med 2 mål eller mer.
• Den mest målrike kampen var i Valhall 2003 mellom Vålerenga og Sandefjord. Den endte 5-3.
• Siden 1991 har ikke kamper mellom et Tippeligalag på hjemmebane og et Adeccoligalag endt 0-0.

Kåfjord vil bli sittende. Hvorfor?

VG og flere andre medier melder at Sondre Kåfjord har gjort helomvending, og likevel ønsker å ta en ny runde som fotballpresident. Dermed går han rett i strupen på valgkomiteen og deres valg av Yngve Hallén. Jeg vil si meg svært enig med Gunnar Stavrum i Nettavisen, som sier at dette er en god anledning for kandidatene til å vise fotball-Norge HVORFOR akkurat de fortjener å bli valgt, fremfor at vi bare hvem HVEM som stiller.