Tour’en har kommet for å bli, definitivt. Av naturlige årsaker kommer det aldri til å kunne samle verdens sportsoppmerksomhet som Tour de France, men langrennsfolket har tatt Tour de Ski til seg. Noen justeringer her og der er greit nok, som brattheten på sisteetappen og balansen mellom klassisk og fristil, men i det store og hele har arrangementet funnet sin form. Klapp på Ulvangs skuldre for god ide og bra gjennomføring av prosjektet.
For det norske lagets del blir karakterboken ganske så blandet. Northug gir jeg en god, gammeldags Meget+, etter etappeseier, solide prestasjoner på antatt svake såvel som sterke distanser, og en pen andreplass. Når vinneren var solid fra første til siste stavtak, er ikke sølv noe stort nederlag. Dessuten viste han at han ikke er for tung og for dårlig teknisk til å levere i avslutningsbakken. Jeg ble ihvertfall positivt overrasket over ham der. Martin J. Sundby får også en M, for sølv på intervallstarten, raskeste etappetid på jaktstarten (2. etappe) og 5. plass på fellesstarten.
Bortsett fra dette, synes jeg ikke laget levde opp til forventningene. Gjerdalen var ikke i nærheten av formen fra ifjor, Dahl åpenbart preget av sykdommen før jul, og Rønning vekslet fra halvbra til direkte svak. Nuggen til Godt-. Hetland vant riktignok sprinttrøya og første sprintetappe, men en 43. plass var langt under pari for en som hadde tatt mål av seg å kjempe om sammenlagtseieren. Til hans fordel skal det sies at når kroppen på de to etappene viste at den ikke var i god nok form til å kjempe om sammenlagtprisen, fokuserte Hetland på å få med seg det han kunne.
Heller ikke lagledelsen kan få utelukkende ros. Jeg undrer meg over de lagtaktiske disposisjonene i tour’ens siste fase. Nyttårsdagen var det rimelig klart at kun Northug og kanskje Sundby kunne kjempe i toppen sammenlagt. Likevel fikk jeg ikke følselsen av at hverken Dahl eller Hetland ga ved dørene i sprinten. Det kunne kostet Northug verdifulle sekunder. Enda verre ble det på lørdagens fellesstart i klassisk. Rønning fikk ligge godt plassert mitt i tet-feltet hele veien, og det skjønner jeg ingenting av. Med tanke på hvor dårlig han tidligere har gått opp avslutningsbakken, var det åpenbart at han måtte ha rykket fra resten tidlig dersom sammenlagtmedalje skulle være realistisk. Og om han ikke var sterk nok til det, burde han vært mer aktiv for å hindre at Teichmann og Cologna endte opp med så mange bonuspoeng. Legg til at Northug på 15km intervallstart gikk store deler av løpet i hælene på Angerer uten å vite at Angerer faktisk gikk veldig langsomt, synes jeg den norske lagledelsen må ta kritikk for sine disposisjoner underveis i tour’en. Kanskje kunne enkelte grep gjennom uken gjort sitt til at Northug hadde hatt en realistisk mulighet til å hente Cologna på sisteetappen.
Noen korte ord om vinneren, når jeg først kritiserer manglende norsk lagsamarbeid. Cologna vant helt fortjent, og tilsynelatende helt uten taktiske lagdisposisjoner. Han var så og si best fra første til siste etappe, og markerte seg på samtlige øvelser. Han skremte oss allerede med en andreplass på 10km klassisk på Beito, men at han skulle være så stabilt god fra medio november til tidlig januar overrasket meg. Og vi ser konturene av et herlig rivalforhold mellom Cologna og Northug i verdenscupen i årene fremover. Supermann Bauer så ut som han hadde spist kryptonitt før tour’en. Suksess er vanskelig å gjenskape, for å kvasi-sitere Nils Arne Eggen. Men han er nok tilbake til VM på hjemmebane. Jeg holder ham som favoritt på 15km klassisk.
Det er fristende å forbigå damene i stillhet. En 6. plass for Johaug hadde forsåvidt vært greit nok, men ikke at hun med det ble beste norske sammenlagt. Johaugs avslutningsetappe ble også eneste norske etappeseier, og det ble også bare to øvrige norske pallplasseringer (Bjørgens 2. plass på 2. etappe, Steira med 2. plass på siste etappe). Bjørgens form ble gradvis dårligere, noe som var stikk i strid med planene. De norske klarte rett og slett ikke å markere seg, de var i skyggen nesten hele tiden. I skyggen av Kuituen, av Saarinen, av Follis og av Majdic. Forhåpentligvis times formtoppen bedre til VM, selv om jeg akkurat nå sliter litt med å se de store gullmulighetene.
Finnene, derimot, markerte seg. Både i sporet og med sin manglende evne til å ta avstand fra dopingkulturen. Sistnevnte faktor, kombinert med langrennssportens noe slakke test-politikk, gjør at jeg ikke klarer å glede meg over finsk dobbeltseier. Men til Kuitunens forsvar skal det sies at hun har en flott teknikk, en sterk motor og kanskje kvinnelangrenns beste løpshode. Grunnet dette er det utmerket mulig at hun har vært ren siden 2001 og likevel suverent best. Men hvorfor i granskauen kan hun da ikke sørge for å fjerne sporene fra 2001 fra hennes omgivelser?
Jeg gleder meg allerede til Tour de Ski 2010. Flott romjuls- og nyttårsunderholdning, og langt morsommere enn hoppuka.
