Ny dag, nye muligheter. Idag blir det gull!

Etterord:

Gull ble det, akkurat som ventet. Klassisk-sløyfen er er åpenbart tøff, og kombinert med det tunge føret ble utslagene mye større enn ventet. Jeg ble også overrasket over at Rønning fikk det så tøft på slutten av 1. etappe. Motstanden var ikke verre enn at vi burde vært med helt inn. Hjelmeset gjorde en ok jobb på 2. etappe, og fikk vist at hans 15. plass på intervallstarten i stor grad skyldes glid-problemer.

Det største usikkerhetsmomentet for Norges del i forkant var Ruud Hofstad, men han gjorde en god etappe. Kun Piller Cottrer hadde bedre etappetid, og sett i ettertid må landslagsledelsen få ros for uttaket. Ikke dermed sagt at Gjerdalen ikke kunne gjort det samme, men slik løpsutviklingen ble er nok Ruud Hofstad best skikket.

Northug gjorde akkurat som bestilt, og det er sjelden man ser Teichmann så parkert som idag. Han må tåle mye kritikk og sure forumskommentarer på grunn av uttalelsene sine, og bygger selvsagt stor fallhøyde. Men det er lov å være stor i kjeften når man leverer.  Det har han gjort til gangs i VM, og han har ennå en øvelse igjen. Uten Södergren må han finne seg i et favorittstempel også på søndag, selv om 5 mil på dette tunge føret blir tøft for en unggutt.

Jeg har vært kritisk også til herresiden i forkant av VM, med gutta har virkelig svart på tiltale med 4 gull. Formtoppingen for de beste har ihvertfall vært vellykket. Men også stafetten ga visse indikasjoner på at vi ikke kan være helt fornøyd med bredden innen tradisjonelt distanselangrenn.  Men det blir feil å fokusere på det nå. 4 gull er uansett veldig sterkt. Så får man telle opp plusser og minuser etter sesongen, og jobbe enda bedre med minusene før neste sesong.

Egil Kristiansen må gå!

Da var 5 av 6 dameøvelser under VM unnagjort, og vi har tatt en sølvmedalje så langt. Som på sprinten og lagsprinten endte vi på stafetten utenfor pallen, og sistnevnte øvelse viser at vi langtfra er noen toppnasjon nå. Kun Kristin Steira gikk en ok etappe (men ble også slått av to ungjenter fra Polen og Tyskland), de andre var i beste fall middelmådige i sine prestasjoner. Nå skal det sies at vi bare var 16 sekunder fra gullet, og at vi helt til et stykke ut på sisteetappen snuste på gullet.  Men det faktum at vi i andre mesterskap på rad var nødt til å sette en juniorløper på den mentalt meget krevende ankeretappen er også en indikasjon på at noe er feil med norsk damelangrenn.

Kan vi utfordre finnene?

Om drøye 2 timer starter damestafetten, og nettopp mesterskaps-stafettene har alltid vært blant vinterens store høydepunkter for meg. Finland er soleklare favoritter i forkant, siden de har hatt toppene og bredden hele sesongen. Norge er en nesten like klar sølv-kandidat. Hvor ligger muligheten for norsk gull?

Petter den Store!

Petter Northug er en fantastisk langrennsløper, som får mye skryt for sine spurtegenskaper og for lite skryt for hans andre langrennsegenskaper.  Det alle husker fra dagens 3mil var hans heftige rykk noen hundre meter fra mål. Men det som definitivt undervurderes er prestasjonen hans ved å havne i posisjon til å avgjøre med sitt enorme taktomslag. På 15km klassisk gikk han kontrollert, uten å stresse da de beste klassisk-løperne forsøkte å sprenge feltet. For stor avstand ville gitt ham et umulig utgangspunkt foran skøytedelen. For mye bruk av krefter ville ført til stive muskler etter skibytte.  Fellesstart med skibytte er ingen enkel øvelse.  Den siste mila kjørte Södergren et fryktelig tempo, som hektet av noen av verdens beste fristilløpere som Angerer, Bauer, Piller Cottrer, Cologna og Vittoz. Kun tre løpere hang med, og en av dem var Petter Northug. At han hang med på tempoet og likevel maktet et taktskifte gjorde han til en meget verdig vinner av dagens VM-jaktstart.

Endelig medalje, men ellers lite å rope hurra for!

Et gledelig sterkt løp av Kristin Størmer Steira førte til at vi fikk vår første langrennsmeldaje, og det var ikke langt unna at hun mørnet bort kraftpakken Kowalczyk også. Sølv er ikke noe nederlag hverken for den blide Tana-jenta eller landslagsledelsen, for det er god bredde i internasjonal damelangrenn nå.  Men bak henne var det heller trist. Therese Johaug gikk riktignok en meget god skøytedel, og må regnes blant medaljekandidatene på 3mila. Marit Bjørgen og Astrid Jacobsen gikk nok et elendig renn, og også sett i ettertid virker beslutningen om å la hele 10km-laget få en ny sjanse som en feilvurdering.

Noe lugger voldsomt i langrenns-Norge

Som amerikanerne sier det: “If it walks like a failure, and talks like a failure, it probably is a failure.”  Etter de to første dagene av VM i Nordiske Grener synes konturene av en fiasko i det ikke altfor fjerne. For all del, det er mange øvelser å rette opp inntrykket i. Men man kommer ikke utenom at dette mesterskapet minner mye mer om Torino 2006 enn Sapporo 2007. 

Jack Drillo-Bauer gjør det igjen!

I går kveld uttalte “Fotballekspert” Mini til sportsnyhetene på TV2 at kampen mot Tyskland kom til å bli rævvafotball. På diverse fotballforum har jeg lest massevis av innlegg om at drillofotballen er så utrolig kjedelig.  Rekdal med flere har sagt at tiden har løpt fra Drillos fotballfilosofi.  I kveld er det sannsynligvis ikke nødvendig å si “Hold kjeft!”. De bør skjønne det selv. (Kanskje unntatt Mini, da. Og Arild Stavrum, som tviholder på sin skepsis, uten at han klarer å overbevise meg om at han er noen stor guru).

Skyter TV2 seg i foten?

TV2 har gjort mye bra for norsk fotball. Riktignok har det vært tendenser av overselging av typen seriefinaler i mai og “sjå det dramatiske storoppgjeret mellom Bodø/Glimt og Molde”, samt at antallet tippeliga-spillere som gjør ting i “verdensklasse” er påfallende høyt til å være en ganske middelmådig liga. Men siden oppstarten tidlig på 90-tallet har de alltid prioritert fotballen høyt, og sørget for at fotballfansen har tilgang til utrolig mye mer norsk fotball på TV enn på den tiden NRK hadde monopol.

Men i forbindelse med Drillos første landskamp er det nye takter.

Tippeligaen 2009 sett fra Sidelinjen: Uke -5

Det første jeg la merke til etter å ha skrevet overskriften er at vi nærmer oss null.  Altså sesongstart. Mentalt er jeg så definitivt på vintersiden, med fokus på store mesterskap innen alpint, ski, skiskyting og skøyter. Utenfor vinduet er det full vinter, nærmest ala Lillehammer 1994.  Mye av helgen brukte jeg til å fjerne et lass med snø som datt ned i timesvis. Og mitt oppi dette er vi kun drøye fire uker unna Tippeligastarten.

Mueller smir mens jernet er varmt – Skøyteforbundet bør ikke la seg lure!

Før helgen sto det enkelte artikler i norsk presse om de økonomiske forskjellene for Håvard Bøkko og Sven Kramer. Sistnevnte har sikret seg en kontrakt med TVM som gir ham 9 millioner i året, mens Bøkko mottar NOK 300.000 fra sin hovedsponsor. Og mens Kramer uttaler at kontraktens størrelse og lengde gir ham ro til å planlegge i årevis fremover, var ikke Peter Mueller helt enig i at denne økonomiske forutsigbarheten var bra. Til VG sa han: “For min del er det bedre å jobbe under litt stress og usikkerhet. Det bringer frem det beste i folk. Slik er toppidrett. Den er preget av usikkerhet, og er aldri fredelig”.