Etterord:
Gull ble det, akkurat som ventet. Klassisk-sløyfen er er åpenbart tøff, og kombinert med det tunge føret ble utslagene mye større enn ventet. Jeg ble også overrasket over at Rønning fikk det så tøft på slutten av 1. etappe. Motstanden var ikke verre enn at vi burde vært med helt inn. Hjelmeset gjorde en ok jobb på 2. etappe, og fikk vist at hans 15. plass på intervallstarten i stor grad skyldes glid-problemer.
Det største usikkerhetsmomentet for Norges del i forkant var Ruud Hofstad, men han gjorde en god etappe. Kun Piller Cottrer hadde bedre etappetid, og sett i ettertid må landslagsledelsen få ros for uttaket. Ikke dermed sagt at Gjerdalen ikke kunne gjort det samme, men slik løpsutviklingen ble er nok Ruud Hofstad best skikket.
Northug gjorde akkurat som bestilt, og det er sjelden man ser Teichmann så parkert som idag. Han må tåle mye kritikk og sure forumskommentarer på grunn av uttalelsene sine, og bygger selvsagt stor fallhøyde. Men det er lov å være stor i kjeften når man leverer. Det har han gjort til gangs i VM, og han har ennå en øvelse igjen. Uten Södergren må han finne seg i et favorittstempel også på søndag, selv om 5 mil på dette tunge føret blir tøft for en unggutt.
Jeg har vært kritisk også til herresiden i forkant av VM, med gutta har virkelig svart på tiltale med 4 gull. Formtoppingen for de beste har ihvertfall vært vellykket. Men også stafetten ga visse indikasjoner på at vi ikke kan være helt fornøyd med bredden innen tradisjonelt distanselangrenn. Men det blir feil å fokusere på det nå. 4 gull er uansett veldig sterkt. Så får man telle opp plusser og minuser etter sesongen, og jobbe enda bedre med minusene før neste sesong.
Skrevet 0900:
Torsdagen var et typisk eksempel på dager hvor ingenting går som det skal. Damestafetten har jeg allerede skrevet mye om, og Anders Skjerdingstad i Nettavisen har en utmerket analyse om hvorfor det gikk som det gjorde. Endelig en journalist som ser litt bak det helt åpenbare, og Skjerdingstad befester sitt ry som Norges beste nett-kommentator på langrenn. (Så får vi heller overse at han glemte Cologna i oversikten over tour de ski-favorittene. 
Vi får håpe jentene og teamet deres tar lærdom av glippene rundt taktikk, formspissing, smøring og annet. Lagkonkurransen i kombinert ble heller ingen opptur, etter at det så ut som om lyset hadde gått både for den taktiske delen av hjernen hos løperne såvel som i smørebua. Når en liten japaner bare seiler fra tunge Moan fra front, da bør det gå en kule varmt der skiene skal preppes. Jeg forventer at det har vært lys og hektisk aktivitet i smørebua i hele natt.
Men idag er det VMs høydepunkt, og det som i forkant så ut som Norges beste gullsjanse sammen med sprint for herrene og sprintstafetten. Rønning på 1. etappe, Hjelmeset på andre og Northug på fjerde var helt etter boka. Jeg ble litt mer overrasket over at Ruud Hofstad ble foretrukket på 3. etappe etter hans svake løp søndag såvel som manglende prestasjoner generelt etter nyttår. Men han feiler sjelden på så korte løp, og jeg antar at langrennsledelsen mener han er et bedre valg enn Gjerdalen dersom Norge må hente noen sekunder på teten på tredje etappe. Gjerdalen er flinkere til å henge enn til å hente.
Svenskene så ut som den hardeste utfordreren i forkant, og med Olsson på 2. etappe og Södergren på 3. var det en mulighet for at de kunne skaffet seg et forsprang på Northug. Men Södergren har blitt syk, og dermed forsvinner noe av slagkraften. Rett nok hadde Fredriksson beste tid på skøytedelen av 3mila, men det er lenge siden han overrasket positivt to ganger på samme uke….
Tyskland hadde en periode et knall-lag i stafett, men virker ikke like sterke lagmessig lengre. Dessuten ser de ikke ut til å ha truffet maks med formen. Men det Angerer og Teichmann viste på sprintstafetten kan tyde på at formpilene peker rett vei mot slutten av mesterskapet. Jeg vil ihvertfall ikke avskrive de tyske vinnersjansene. I en spurt over de siste 300 meterne skal Northug ta Teichmann lett, men dersom Teichmann setter inn langspurten sin 2-3 kilometre før mål kan det bli tøft.
Så har vi et knippe med outsidere. Tjekkia, Italia, Frankrike, Finland, Sveits og Russland kan alle ta medaljer på en god dag. Samtidig har de sine svakheter også, og det er vanskelig å se noen av disse lagene komme mot mål med avstand til Northug. Like vanskelig er det å se dem slå Northug i spurten.
Men Södegrens sykdomsfrafall har etter min mening økt Norges gullmuligheter, samt gjort stafetten mer åpen generelt sett. Jeg forventer et mer moderat tempo på 3. etappe, og dermed flere lag som går samlet ut på avslutningsetappen. Det kan bli et knappe to timer langt drama, som bare stafetter kan være.
