Småklubbenes frelser – Gjør Nordlie det igjen?

Tom Nordlie overtok i 1998 Odd Grenland, som året innen hadde endt opp på 5. plass i første divisjon, 21 og 20 poeng bak Vålerenga og Moss som rykket opp det året. Laget cruiset gjennom sesongen, og vant divisjonen 11 poeng foran neste lag. Målforskjellen suverene 37 plussmål. Det nyopprykkede laget endte såvidt på øvre halvdel i Tippeligaen, og trosset de sedvanlige nedrykksspådommene. Etter en kort og mislykket opptreden i en storklubb (Vålerenga) var turen kommet til 1. divisjonslaget Sandefjord. To sesonger på rad tok han laget til kvalik mot Tippeligaen, begge ganger tapte de. Noe som gjør at oppholdet blir sett på som tilnærmet mislykket, men marginene var små. Et 1-2 tap sammenlagt mot Brann i 2002 (der en omdiskutert dommeravgjørelse i første kamp og en misbrukt kjempesjanse på overtid i returkampen kunne gitt opprykk) og et drama i Valhall mot Vålerenga i 2003 (med dommer Ditlevsen i hovedrollen på en måte som gjør at Sandefjordfans fremdeles mener han hadde blå drakt under dommerantrekket) kan umulig karakteriseres som helt mislykket for en klubb som i flere tiår var milevis unna Norgestoppen.

I 2004 overtok han Start, som var kjent for sine underpresterende talenter. Sesongen før var Start både middelmådige og ustabile, og endte på 9. plass 22 poeng bak andreplassen. Nordlie fikk fart på talentene, gjorde noen gode signeringer, og han blåste igjen gjennom Adeccoligaen. 10 poeng ned til andreplassen, 21 poeng til tredjeplass. I 2005 spilte Start kanskje Tippeligaens beste fotball, og var noen uheldige stolpetreff unna å bli første ikke-RBK lag som ble Tippeligamester siden Viking i 1991.

I september 2008 overtok Nordlie en ny Adecco-klubb. Denne gangen Kongsvinger, som etter en elendig sesonginnledning og en enda dårligere sommer sto med minst et ben i norsk fotballs mørke elendighet: 2. divisjon. Med 8 poeng til trygg plass og 8 kamper igjen å spille var det få som hadde troen på ny kontrakt. Men etter debutkampens 0-3 borte mot Odd gikk alt i KIL og Nordlies retning. Absolutt alt. Myten vil ha det til at det regnet under hver eneste Gjemselund-kamp i 2008 før Nordlie kom, mens det ikke falt en dråpe under kampene etter 3. september.

Nå topper Kongsvinger Adecco-tabellen, slik Odd gjorde det i 1998, Sandefjord deler av 2002-2003 og Start i 2004. For Kongsvingers del er det første gang de topper Norges nest øverste divisjon siden oktober 1982.  KIL har under Nordlie tatt 30 poeng på 15 kamper, mens de tok 12 poeng de foregående 21 kampene. Det siste tallet tilsier nedrykk, det andre opprykk.

Foreløpig er det altfor tidlig å forberede Tippeligakamper på Kongsvinger, i den lille byen hvor det imponerende nok ble servert toppfotball annenhver helg i 17 sesonger på rad fra 1983 til 1999. Kun en sjettedel av sesongen er unnagjort, og lag som HamKam, Haugesund og Sogndal vil sannsynligvis vise seg mer stabile etterhvert enn de har vært hittil. Men for KIL-fansen må det være godt å tenke på at under 2000-tallet har det kun skjedd 2 ganger at laget som leder etter 5 runder ikke har rykket direkte opp. HamKam ble nr. 3 i 2001 mens Raufoss ble nr. 4 i 2003. Og i år er det kvalikmuligheter også for lagene som blir 3, 4 og 5.

Og man kan snakke om Nordlie s nedturer i Vålerenga og Lillestrøm, og hans sorti i Start. Man kan snakke om belastning på omgivelsene, den krevende treneren og at jubelen rundt Nordlie etterhvert har blitt avløst av bråk. Men man kommer ikke utenom at Tom Nordlie har levert noen utrolige snuoperasjoner og man kommer ikke utenom at hans store suksesshistorier har kommet i mindre klubber der bordene langtfra har vært dekket. For et Kongsvingerfolk som husker Pellerud og Tomteberget, som lengter etter tiden med Riisnæs og Karlsrud og som minnes Juventus-kampen med stolthet i hjertet, er det lov å leve i håpet.