Hafsås med et lite apropos til Northug-saken

Langrennssesongen ble innledet idag med to flotte norske seire, og det var mye bra å ta med seg videre. Noe mindre bra også, men det dropper jeg idag. Det er ihvertfall veldig gledelig at Marit Bjørgen er tilbake der hun skal være. Sannsynligvis er det smart å droppe Tour-de-ski, for heller satse fokusert på sesongens store mål: OL.

Fem vonde nesten-øyeblikk i nyere norsk idrettshistorie

Dagens veldig kjedelige tap mot Polen føyer seg inn i en rekke med “nesten sender ingen mann på festen”-episoder. Her er noen av dem:

1. Langrennsstafetten under OL på Lillehammer. Halve østlandet hadde møtt opp for å feire Norges antatt sikreste gull, og vi endte opp med en gedigen hangover. Aldri har sølv smakt så nederlag. 

Helgens store bragd

Bare for å ha sagt det:  Jeg er ingen stor håndball-fan. Den norske seriehåndballen følger jeg knapt med et halvt øye, og under mesterskapene er jeg bare sånn måtelig interessert. For meg skal mål på slutten av et angrep representere et unntak, og ikke nærmest en regel. Men mot slutten av dagens oppgjør mellom Norge og Tyskland hoppet jeg rundt i stua med tildels ville, tildels agressive og tildels jublende rop. Og bildene av den tyske landslagstrenerens løftede høyreslegge mot dommeren i sekundene etter kampslutt fremstår for meg som helgens høydepunkt.