Not so breaking news: 3 russere dopingtatt

I februar skrev jeg et innlegg her på bloggen om dopede juksemakere som burde kastes på hodet og rævva ut av idretten. For alltid. Det mener jeg fortsatt. I samme innlegg stilte jeg meg også undrende til nivået på russisk idrett generelt. Russerne har langtfra noen dominerende posisjon innen vinteridrett lengre (snarere tvert imot), til tross for at doping ser ut til å være utbredt fortsatt. Hvor dårlig jobber de da? Hvor elendige er de egentlig på talentutvikling og -foredling, tatt i betraktning de enorme økonomiske og mennesklige ressursene?

Elendigheten fortsatte idag. Tchepalova, Dementiev og Rysina ble tatt for EPO-bruk i januar. Ble jeg overrasket? Nei. Men strengt tatt burde idiotene forlangt pengene tilbake, med tanke på de magre resultatene som ble oppnådd i dopet tilstand. Og Dementiev: I tillegg til EPO burde du kanskje tatt et balanse-forbedrende middel slik at du ikke gikk på snørra den ene gangen du hadde sjanse til å vinne noe signifikant i vinter.  

Jeg kommer til å ha samme holdning i Vancouver som under VM’ene forrige vinter. Russiske medaljer innen langrenn og skiskyting blir ikke respektert og annektert. De er fremmedelementer.  Og de som tas må fortsatt kastes ut på livtid. Ingen plass til idrettens Milli Vanilli’er.

Ny dag, nye muligheter. Idag blir det gull!

Etterord:

Gull ble det, akkurat som ventet. Klassisk-sløyfen er er åpenbart tøff, og kombinert med det tunge føret ble utslagene mye større enn ventet. Jeg ble også overrasket over at Rønning fikk det så tøft på slutten av 1. etappe. Motstanden var ikke verre enn at vi burde vært med helt inn. Hjelmeset gjorde en ok jobb på 2. etappe, og fikk vist at hans 15. plass på intervallstarten i stor grad skyldes glid-problemer.

Det største usikkerhetsmomentet for Norges del i forkant var Ruud Hofstad, men han gjorde en god etappe. Kun Piller Cottrer hadde bedre etappetid, og sett i ettertid må landslagsledelsen få ros for uttaket. Ikke dermed sagt at Gjerdalen ikke kunne gjort det samme, men slik løpsutviklingen ble er nok Ruud Hofstad best skikket.

Northug gjorde akkurat som bestilt, og det er sjelden man ser Teichmann så parkert som idag. Han må tåle mye kritikk og sure forumskommentarer på grunn av uttalelsene sine, og bygger selvsagt stor fallhøyde. Men det er lov å være stor i kjeften når man leverer.  Det har han gjort til gangs i VM, og han har ennå en øvelse igjen. Uten Södergren må han finne seg i et favorittstempel også på søndag, selv om 5 mil på dette tunge føret blir tøft for en unggutt.

Jeg har vært kritisk også til herresiden i forkant av VM, med gutta har virkelig svart på tiltale med 4 gull. Formtoppingen for de beste har ihvertfall vært vellykket. Men også stafetten ga visse indikasjoner på at vi ikke kan være helt fornøyd med bredden innen tradisjonelt distanselangrenn.  Men det blir feil å fokusere på det nå. 4 gull er uansett veldig sterkt. Så får man telle opp plusser og minuser etter sesongen, og jobbe enda bedre med minusene før neste sesong.

Egil Kristiansen må gå!

Da var 5 av 6 dameøvelser under VM unnagjort, og vi har tatt en sølvmedalje så langt. Som på sprinten og lagsprinten endte vi på stafetten utenfor pallen, og sistnevnte øvelse viser at vi langtfra er noen toppnasjon nå. Kun Kristin Steira gikk en ok etappe (men ble også slått av to ungjenter fra Polen og Tyskland), de andre var i beste fall middelmådige i sine prestasjoner. Nå skal det sies at vi bare var 16 sekunder fra gullet, og at vi helt til et stykke ut på sisteetappen snuste på gullet.  Men det faktum at vi i andre mesterskap på rad var nødt til å sette en juniorløper på den mentalt meget krevende ankeretappen er også en indikasjon på at noe er feil med norsk damelangrenn.

Kan vi utfordre finnene?

Om drøye 2 timer starter damestafetten, og nettopp mesterskaps-stafettene har alltid vært blant vinterens store høydepunkter for meg. Finland er soleklare favoritter i forkant, siden de har hatt toppene og bredden hele sesongen. Norge er en nesten like klar sølv-kandidat. Hvor ligger muligheten for norsk gull?

Petter den Store!

Petter Northug er en fantastisk langrennsløper, som får mye skryt for sine spurtegenskaper og for lite skryt for hans andre langrennsegenskaper.  Det alle husker fra dagens 3mil var hans heftige rykk noen hundre meter fra mål. Men det som definitivt undervurderes er prestasjonen hans ved å havne i posisjon til å avgjøre med sitt enorme taktomslag. På 15km klassisk gikk han kontrollert, uten å stresse da de beste klassisk-løperne forsøkte å sprenge feltet. For stor avstand ville gitt ham et umulig utgangspunkt foran skøytedelen. For mye bruk av krefter ville ført til stive muskler etter skibytte.  Fellesstart med skibytte er ingen enkel øvelse.  Den siste mila kjørte Södergren et fryktelig tempo, som hektet av noen av verdens beste fristilløpere som Angerer, Bauer, Piller Cottrer, Cologna og Vittoz. Kun tre løpere hang med, og en av dem var Petter Northug. At han hang med på tempoet og likevel maktet et taktskifte gjorde han til en meget verdig vinner av dagens VM-jaktstart.

Endelig medalje, men ellers lite å rope hurra for!

Et gledelig sterkt løp av Kristin Størmer Steira førte til at vi fikk vår første langrennsmeldaje, og det var ikke langt unna at hun mørnet bort kraftpakken Kowalczyk også. Sølv er ikke noe nederlag hverken for den blide Tana-jenta eller landslagsledelsen, for det er god bredde i internasjonal damelangrenn nå.  Men bak henne var det heller trist. Therese Johaug gikk riktignok en meget god skøytedel, og må regnes blant medaljekandidatene på 3mila. Marit Bjørgen og Astrid Jacobsen gikk nok et elendig renn, og også sett i ettertid virker beslutningen om å la hele 10km-laget få en ny sjanse som en feilvurdering.

Noe lugger voldsomt i langrenns-Norge

Som amerikanerne sier det: “If it walks like a failure, and talks like a failure, it probably is a failure.”  Etter de to første dagene av VM i Nordiske Grener synes konturene av en fiasko i det ikke altfor fjerne. For all del, det er mange øvelser å rette opp inntrykket i. Men man kommer ikke utenom at dette mesterskapet minner mye mer om Torino 2006 enn Sapporo 2007. 

Kast dem ut av idretten på livstid!

Nyhetsbildet den siste uken bærer preg av at vi nærmer oss noen store mesterskap. Først ble det kjent at tre russere er mistenkt for doping under Østersund-stevnet i skiskyting før jul. Blant dem er verdenscupleder Jurijeva. Så har det fremkommet sterke dopingmistanker mot fem russiske langrennsutøvere grunnet skyhøye blodverdier mot slutten av fjorårssesongen.

Langrenn: Disse bør få reise til Liberec

Den strenge kulden i Rybinsk denne helgen var en strek i regningen for flere VM-kandidater i langrenn. Sånn sett er det grunn til å spørre seg om hvorvidt Rybinsk i januar måned er egnet for verdenscuprenn. Skiskytterne har et flott anlegg i Khanty-Masyinsk, men der venter man til sent i mars før det arrangeres renn med verdenscupstatus.

Men, til saken:  Norge har 18 plasser til disposisjon for langrenn, og det har blitt snakket om at herrene skal ha 11 plasser og damene 7. Jeg tror det er gode muligheter for at det blir bare 10 plasser for gutta og 8 for jentene.

Langrenns-Norge spiller høyt for å oppnå VM-suksess

Den store og stolte langrennsnasjonen Norge stilte med en eneste løper i 10km fristil for damer, Kristin Størmer Steira. Forsåvidt flere grunner til det. U23-VM er en av årsakene, og den prioriteringen er åpenbar. Astrid Jacobsen har vært syk, så det er også lett forståelig.  Men Vibeke Skofterud står over fordi hun var bekymret for kulden? Når hun også droppet tour-de-ski og sannsynligvis heller ikke kommer til VM, burde ikke verdenscupen prioriteres?