Drama i tre akter. Minst!

Årets nyvinning i norsk fotball har vært utvidelsen av kvalifiseringen til Tippeligaen. Med 14. beste Tippeligalag og lag 3 til 5 i Adeccoligaen i et cupsystem har NFF gitt fotballfansen litt ekstra moro helt mot tampen. Og de skjøt blink på første forsøk. Kongsvinger slo Sogndal i første runde, og kampen var forsåvidt underholdende nok. Men det som virkelig satte smak på ekstraretten var dramaet i Fredrikstad der naborival Sarpsborg 08 sendte storebror Fredrikstad rett ned. Askeladd-historier er alltid morsomt (med mindre man heter Per, Pål eller FFK), og jeg tror fotballfolket fikk øynene opp for en gammel storhet denne november-fredagen.

TL-kvalik; sjelden overraskelsenes arena

I kveld spilles første runde av det nye kvalifiseringsspillet for Tippeligaen 2010, med Fredrikstad – Sarpsborg og Kongsvinger – Sogndal. Vi har tittet litt på hvordan det pleier å gå i kamper mellom et Tippeligalag som hjemmelag og et Adeccolag borte:

• Siden 1991 har det vært 14 slike kvalifiseringskamper. I 1993 ble det ikke spilt kvalifisering siden Tippeligaen ble utvidet fra 12 til 14 lag. I 1994 til 1996 var det kun lagene i divisjonen som var involvert i kvalifiseringen.
• Tippeligalaget har vunnet 10 av 14 hjemmekamper, tilsvarende 71,4%
• I 2 tilfeller (KIL – Kjelsås i 1998 og Vålerenga – Sogndal i 2000) har det blitt uavgjort. Begge ganger med 2-2.
• I 2 tilfeller (Strømsgodset – Start i 1999 og Odd – Bodø/Glimt i 2007) har det blitt B. Begge ganger med 0-1.
• Hjemmelaget har scoret i 12 av tilfellene, og tilsammen 33 ganger over disse 14 kampene.
• Bortelaget har scoret i 8 kamper, og totalt har de puttet 12 mål. Siden Sandefjord scoret 3 mål på Vålerenga i 2003 har ikke Adeccolaget scoret mer enn 1 mål i en kamp.
• De største seierne siden 1991 er Tromsøs 4-0 over Eik Tønsberg i 1997 og Bodø/Glimts tilsvarende 4-0 over Kongsvinger i 2004.
• I 7 av de 14 kampene har hjemmelaget vunnet med 2 mål eller mer.
• Den mest målrike kampen var i Valhall 2003 mellom Vålerenga og Sandefjord. Den endte 5-3.
• Siden 1991 har ikke kamper mellom et Tippeligalag på hjemmebane og et Adeccoligalag endt 0-0.

På tide å feie for egne dører?

Hva kommer vi til å huske fra årets Tippeliga? Sportslig sett kommer vi til å huske Rosenborgs tilbakevunnede dominans under Hamrén, positiv gla ‘fotball fra Molde, unge norske talenter som Stokkelien, Singh, Rindarøy, Pedersen med flere, og de ujevne og tildels svake prestasjonene fra antatte toppklubber som Viking, Brann, Lillestrøm og Vålerenga. Men minst like mye vil årets Tippeliga bli husket for finansielle problemer og fokus på usportsligheter.

Norsk Toppfotball tar ansvaret der NFF har sviktet

Norsk Toppfotball, som er interesseorganisasjonen til klubbene i de to øverste divisjonene, har gitt 1,6 mill til Lyn som et bidrag for at klubben skal overleve ut sesongen. Med en vanskelig økonomisk situasjon over hele fjøla regner jeg med at dette har vært en vanskelig avgjørelse. De hverken kan eller vil hjelpe alle klubber som sliter med å få endene til å møtes. De gjør det neppe av kjærlighet til Lyn, men for å redde Tippeligaens anseelse. Dersom Lyn måtte trekke seg 5 runder før sesongslutt ville dette sendt fotballen ut i et virkelig kaos. Et kaos Sondre Kåfjord og NFF må ta mye av ansvaret for.

Et saftig bjellespark fra Nordlie til Dugnads-Norge

I begynnelsen av mai blogget jeg en hyllest av Tom Nordlies imponerende resultater i mindre klubber, hvor Kongsvinger har vært en av dem. Fremdeles er poenghøsten imponerende, og laget holder kurs mot Tippeligakvalifisering.  Men alt har en bakside, også Tom Nordlie. Denne uken har Kongsvinger fått merke denne baksiden. Nordlie fikk et tilbud han åpenbart ikke klarte å avvise, og han har med umiddelbar effekt forlatt Kongsvinger til fordel for Fredrikstad.

Festen er over, og for en oppvask Kåfjord overlater!

Sportsnyhetene denne sommeren domineres av oppslag om elendig økonomi hos norske fotballklubber. I dag er det Kongsvinger som melder om et saftig minus, som igjen skaper lisensvansker for 2010. I helgen var det Stabæk, før det igjen klubber som Lyn, Strømsgodset, Bodø/Glimt, Tromsø, Start, Rosenborg, Moss, Stavanger, Bryne, HamKam med flere.

Gullet kan deles ut!

Selv om en kamp gjenstår er det ingen tvil om at Rosenborg går inn i seriepausen med et svært godt tak på Tippeligatittelen 2009. 26 poeng, 13 plussmål og ingen tap så langt er fasiten etter 12 kamper. I går ble et Glimt tilsynelatende på vei opp slaktet 0-4 på hjemmebane, og det kunne vært verre om ikke Svein Erik Edvartsen hadde gjort en av sine sedvanlige tabber.

De sterkeste utfordrerne før sesongen ble ansett å være Stabæk, Brann, Lillestrøm og Viking. Kanskje også Tromsø og Vålerenga. Av disse 6 lagene er det egentlig bare Vålerenga som kan si seg fornøyde.  De ligger 7 poeng bak, noe som selvsagt ikke er umulig å hente inn på 18 serierunder. I 2004 var de 6 poeng bak Rosenborg etter 15 serierunder, og da ble antall scorede mål avgjørende til slutt. Men jeg tviler sterkt på at det skjer. Vålerenga har hatt tilnærmet maks uttelling med 13 poeng av 15 mulige siste 5 kamper, og både mot Lyn, Molde og Viking scoret de på nesten hver eneste sjanse. Jeg ser rett og slett ikke at Vålerenga anno 2009 har den kvaliteten som skal til for å ta i snitt drøye 2 poeng pr kamp over sesongen. Uttellingen fremover fortsetter neppe, og bakover er det rufsete.

Brann kan også havne 7 poeng bak Rosenborg om de slår Godset idag, men jeg lar meg ikke imponerere over Nilsens mannskap. Slipper man inn 4 mål på en omgang mot et lag som ligger på 11. plass, da har man ihvertfall ikke et bunn-nivå som tilsier at seriegull er en realistisk målsetning. Dessuten synes jeg både Vålerenga og Brann har et fellestrekk som ikke kjennetegner vinnere: de har plukket flesteparten av poeng i oppgjør der de har overlatt initiativet til motstanderen for heller gå for kontringene. Man kan plukke mange poeng på den måten, men ikke nok til å være i gulljakten i oktober.

Stabæk, Lillestrøm, Viking og Tromsø slåss om hvem som er årets største skuffelse. Stabæk er uansett ikke av et slikt kaliber i år at de kan hente 12 poeng på Rosenborg. Det er trist å se at det mest stabile topplaget i Norge de siste tre sesongene ikke er i nærheten av å forsvare gullet. Litt må selvsagt tilskrives tap av nøkkelspillere, men det defensive burde vært bedre selv om man mister et par solide offensive kort.

Hva så med de positive overraskelsene?  Start og Molde har vært tildels meget gode i år, og det er gledelig å se at det er mulig å kompensere budsjettmangler med god jobbing i overgangsmarkedet og på treningene. Men Start mangler stabilitet, slik nyopprykkede lag gjerne gjør – og ofte viser manglene seg tydeligere etterhvert som sesongen skrider frem. Bolaños blir neppe sesongen ut heller.

Slik lagene har spilt så langt burde Molde ledet Tippeligaen. De har spilt best, de burde slått RBK på Lerkendal, og de har virkelig imponert på mange fronter. Men den poengmessige uttellingen har desverre vært for dårlig. De har hatt sjansene til å drepe kampene mot lag som Sandefjord og Tromsø, kanskje også mot RBK. Akkurat denne kampen synes jeg forteller hvorfor gullet havner i Trondheim. Måten Molde spilte på 16. mai minnet meg mye om besøkene Vålerenga hadde i 2004 og 2005. I september 2004 kjørte Vålerenga over Rosenborg, og vant 4-1. Kampen spilte VIF rett inn i gullstriden, og viste spillerne på begge lag at styrkeforholdet var endret. VIFs 3-2 seier i 2005 var litt av det samme. Mens Molde viste tilsvarende vilje og tendens på Lerkendal, var det RBK som fremsto som de mest rutinerte. De utlignet på overtid, og stjal sånn sett to poeng fra Molde til tross for en dårligere dag. Når Molde ikke vinner på en god dag, hvordan kan de sikre poengfangsten når den uungåelige svakere perioden kommer.

Like mye som at VIF, Brann og Stabæk vant gull i henholdsvis 2005, 2007 og 2008, kan man si at Rosenborg tapte det. De felte seg selv, var ikke med inn i finalen. Kan de skje igjen?  Neppe! Til det har Hamrén altfor god kontroll. Trenersituasjonen i Rosenborg anno 2009 er som under Hareide i 2003. Han har spillermaterialet som trengs også, både kvalitativt og kvantitativt. Der Start kan bli vesentlig svekket av å selge Bolaños og Molde tilsvarende ved å selge Thioune eller Mame Biram Diouf, har RBK alternativer som gjør dem mindre sårbare. Steffen Iversen har vært langt fra sin beste form så langt, men Rade Prica har tatt Tippeligaen med storm. Og når de i tillegg har en midtbanesliter med like mange fulltreffere som Niang, Ijeh og Occean har tilsammen, da er de godt forspent.

Denne sesongen blir mindre spennende enn på lenge, gullet havner i Trondheim. Rosenborg er for gode til å rote seg bort, de andre klubbene har jobbet for dårlig til å tukte dem, småklubbene for ustabile og sårbare til å utfordre dem lenge nok. For norsk fotball er kanskje en ny RBK-triumf bra, fordi det kan bidra til sårt tiltrengt stabilitet. Spenningen ligger i om de positive overraskelsene kan slåss om resten av medaljene mot storklubbene som lykkes anstendig, og om storklubbene som ikke har lyktes kan unngå en straffesesong i Adeccoligaen.

Småklubbenes frelser – Gjør Nordlie det igjen?

Tom Nordlie overtok i 1998 Odd Grenland, som året innen hadde endt opp på 5. plass i første divisjon, 21 og 20 poeng bak Vålerenga og Moss som rykket opp det året. Laget cruiset gjennom sesongen, og vant divisjonen 11 poeng foran neste lag. Målforskjellen suverene 37 plussmål. Det nyopprykkede laget endte såvidt på øvre halvdel i Tippeligaen, og trosset de sedvanlige nedrykksspådommene.

Tabben som har kostet VIF 100 mill, og taksameteret tikker fortsatt

• Høsten 2007 jobbet daværende sportsdirektør i Vålerenga, Jan Erik Aalbu, for å få Erik Hamrén som ny trener i Vålerenga. Kabalen var klar, eneste usikkerhetsmoment var hvorvidt Martin Andresen var interessert i å ta en rolle som spillende assistent-trener. Andre krefter i Vålerenga ville ha Andresen som Sjef. Aalbu tapte, og Andresen ble hovedtrener. Hamrén ble istedet RBK-trener, og ser ut til å være førstemann til å kunne håndtere arven etter Eggen. Martin Andresens Vålerenga ser i beste fall til å gjøre en ny sesong blant middelmådighetene, men mer realistisk er nok nedrykkssumpen.

– Jeg visste du ikke hadde peiling, Ivar!

Det er sikkert gøy å bli titulert “fotballekspert”. Litt mindre gøy blir det når man har personer som sørger for å devaluere verdien av slike titler. “Finansiell Rådgiver” var en utmerket tittel, helt til Acta-gutta begynte å råselge langsiktige spareprodukter til Olga på 87 og Peder på 92. Jeg tror Nils Johan Semb og Petter Myhre har det på samme måten når det gjelder Ivar Hoff.  Denne solariumsbrune provokatøren som er nesten like pålitelig som en klokke uten batteri. Den viser riktig klokkeslett et par ganger i døgnet, men er utover det ganske ubrukelig.