Tippeligaen: 1 unnagjort, 239 igjen

1-1 og poengdeling på Telenor Arena innledet årets rekordlange Tippeliga, noe som neppe kan sies å være helt overraskende. Riktignok ble Stabæk hausset opp som favoritter, men det var først etter en treningskamp mot Vålerenga der sistnevnte spile en omgang med 10 mann og uten toppet mannskap. Både Stabæk og Lillestrøm må sies å være medaljekandidater, men må heve seg betraktelig skal de ha ambisjoner om å holde tritt med RBK utover sesongen. Men selvsagt hever de seg. Intet Tippeligalag fremstår i toppform i runde 1, og spesielt ikke når runde 1 pågår midt i mars.

Tippeligaen 2009 sett fra Sidelinjen: Uke -5

Det første jeg la merke til etter å ha skrevet overskriften er at vi nærmer oss null.  Altså sesongstart. Mentalt er jeg så definitivt på vintersiden, med fokus på store mesterskap innen alpint, ski, skiskyting og skøyter. Utenfor vinduet er det full vinter, nærmest ala Lillehammer 1994.  Mye av helgen brukte jeg til å fjerne et lass med snø som datt ned i timesvis. Og mitt oppi dette er vi kun drøye fire uker unna Tippeligastarten.

Tippeligaen 2009 sett fra Sidelinjen: Uke -7

Det er umulig å komme utenom Alanzinho og Stabæk i denne oppsummeringen også. Det har ulmet rundt overgangssaken med Trabzonspor, og endte (foreløpig) med at Stabæk takket Nei. Alanzinho likte avgjørelsen særdeles dårlig, og uttrykte sin misnøye både hit og dit. “En trist Alanzinho spiller ikke godt” som han sier.  Neida, vi kan forstå at hans skuffelse over å ikke få dra til en større liga, med større oppmerksomhet og større lønsslipp. Men det er sannelig lett å forstå Stabæk-ledelsen også.

Fotball-lederne – nyttige idioter, eller bare idioter?

De siste årene, frem til høsten 2008, har norsk økonomi virkelig blomstret. Folk flest har hatt god økonomi, bedriftene tjener godt, og tilgangen til penger har vært stor. Også for fotballklubbene. I tillegg til publikumsrekorder, et stadig økende salg av dyrere billetter, trøyer, brød med logo på og masse annet dill, har sponsorkronene sittet løst. Næringslivet har nærmest stått i kø for å få profilere seg sammen med fotballen. Og som en ekstra bonus har toppfotballen nytt godt av en TV-avtale, som sikret norske klubber og NFF 300 mill i året fra 2006 til 2008.

Da skulle man kanskje tro at klubbene hadde sørget for å bruke de gyldne tidene godt?