Petter Northug tok et nytt NM-gull i dag på 15km fristil, og viste at formen er brukbar etter tour-de-ski. Selv mente han at løpet neppe var godt nok til en topp 10-plassering i World Cup, og jeg tror han har rett. 8 sekunder ned til Hafsås er ok, men 9 sekunder til Sjur Røthe, halvminuttet til Geir Ludvig Aasen og 45 sekunder til Espen Harald Bjerke er for lite. Likevel føler jeg meg trygg på at Northug er i rute. Grunnlaget er åpenbart bra, teknikken sitter og litt høydeoppladning og formbygging tilsier at han må regnes også på 15km fristil i Vancouver.
De øvrige er vi tvilende til, og dagens renn var et slag i ansiktet på landslagsledelsen. De har fått flere de siste sesongene, og uten suksess i februar sitter de åpenbart utrygt. Bortsett fra forhåndsuttatte Northug og Hafsås var det ingen som meldte seg på. I den grad uttaket blir enklere så skyldes det løpere som meldte seg ut. Gaustad og Aasen Ouren er sannsynligvis ute, Morten Eilifsen imponerte ikke.
Om ingen av de store navnene gjorde et toppløp på herresiden tror jeg vi trygt kan si at at Marit Bjørgen gjorde et i damekonkurransen. Valget om å droppe tour’en synes smart, og måten hun gikk på vil gi henne nødvendig selvtillit til OL. Uten Steira som referansepunkt er det vanskelig å si sikkert hvor godt løpet var i internasjonal sammenheng, men i forhold til avstanden tidligere i år fra pallen og ned til Kristoffersen, Skofterud og Johaug tyder det på at det var pallsnitt internasjonalt over Bjørgens prestasjon.
Blant skøytegjengen fortsetter desverre kaoset. Man skal ikke bla seg langt bakover i denne bloggen for å se at jeg støttet sparkingen av Peter Mueller, og det står jeg fortsatt på. Men det er skremmende at halvannen måned senere og bare 23 dager før 5000m hersker det fullstendig uorden. Som skøytefantast i 30 år gleder det meg normalt med overskrifter og tv-innslag om skøyter, men denne settingen blir bare trist. Johann Olav Koss burde vært en meget stor ressurs, men det virker istedet som han ikke innser sin fornuftige plass. For en utenforstående er det svært vanskelig å få noen god oversikt over hvem som jobber for og hvem som jobber mot norsk skøytesports beste, men denne situasjonen burde vært håndtert langt strammere og bedre fra skøyteforbundets side. Man kan si mye om Bjørge Stensbøl, men utspillet fra hans bok “Makten og Æren” hvor det etterlyses en sterkere toppledelse i norsk idrett i forhold til særforbundene, er et interessant bakteppe for det som nå skjer i skøyteleiren.
Det er bare å krysse fingrene for at skøytefolket nå fokuserer på OL, forholder seg til de vedtak som ble truffet før jul og lar utøverne forberede seg mest mulig i ro for mediekjøret frem mot 13. februar. At det kommer en oppvask i etterkant er hevet over enhver tvil.
Sendt av sidelinjen 
Den strenge