OL-oppkjøring: Northug i rute, skøytelaget ute av synk

Petter Northug tok et nytt NM-gull i dag på 15km fristil, og viste at formen er brukbar etter tour-de-ski. Selv mente han at løpet neppe var godt nok til en topp 10-plassering i World Cup, og jeg tror han har rett. 8 sekunder ned til Hafsås er ok, men 9 sekunder til Sjur Røthe, halvminuttet til Geir Ludvig Aasen og 45 sekunder til Espen Harald Bjerke er for lite. Likevel føler jeg meg trygg på at Northug er i rute. Grunnlaget er åpenbart bra, teknikken sitter og litt høydeoppladning og formbygging tilsier at han må regnes også på 15km fristil i Vancouver.

De øvrige er vi tvilende til, og dagens renn var et slag i ansiktet på landslagsledelsen. De har fått flere de siste sesongene, og uten suksess i februar sitter de åpenbart utrygt. Bortsett fra forhåndsuttatte Northug og Hafsås var det ingen som meldte seg på. I den grad uttaket blir enklere så skyldes det løpere som meldte seg ut. Gaustad og Aasen Ouren er sannsynligvis ute, Morten Eilifsen imponerte ikke. 

Om ingen av de store navnene gjorde et toppløp på herresiden tror jeg vi trygt kan si at at Marit Bjørgen gjorde et i damekonkurransen. Valget om å droppe tour’en synes smart, og måten hun gikk på vil gi henne nødvendig selvtillit til OL. Uten Steira som referansepunkt er det vanskelig å si sikkert hvor godt løpet var i internasjonal sammenheng, men i forhold til avstanden tidligere i år fra pallen og ned til Kristoffersen, Skofterud og Johaug tyder det på at det var pallsnitt internasjonalt over Bjørgens prestasjon.

Blant skøytegjengen fortsetter desverre kaoset. Man skal ikke bla seg langt bakover i denne bloggen for å se at jeg støttet sparkingen av Peter Mueller, og det står jeg fortsatt på. Men det er skremmende at halvannen måned senere og bare 23 dager før 5000m hersker det fullstendig uorden. Som skøytefantast i 30 år gleder det meg normalt med overskrifter og tv-innslag om skøyter, men denne settingen blir bare trist. Johann Olav Koss burde vært en meget stor ressurs, men det virker istedet som han ikke innser sin fornuftige plass. For en utenforstående er det svært vanskelig å få noen god oversikt over hvem som jobber for og hvem som jobber mot norsk skøytesports beste, men denne situasjonen burde vært håndtert langt strammere og bedre fra skøyteforbundets side. Man kan si mye om Bjørge Stensbøl, men utspillet fra hans bok “Makten og Æren” hvor det etterlyses en sterkere toppledelse i norsk idrett i forhold til særforbundene, er et interessant bakteppe for det som nå skjer i skøyteleiren.  

Det er bare å krysse fingrene for at skøytefolket nå fokuserer på OL, forholder seg til de vedtak som ble truffet før jul og lar utøverne forberede seg mest mulig i ro for mediekjøret frem mot 13. februar. At det kommer en oppvask i etterkant er hevet over enhver tvil.

Northug – LangrennsNorges sminkekoffert

De norske farger har vaiet friskt både i verdenscupen og i Tour de Ski denne sesongen. Så langt ser det ut til at vi for første gang noensinne får en norsk vinner av tour’en, at vi for første gang siden 1999 vinner verdenscupen totalt, og det er norsk favoritt på det meste innen herrelangrenn under OL. Inkludert stafetten. Men nettopp på slike gledens dager som vi opplever nå er det grunn til å se nærmere på det bak resultatene. Eller kanskje jeg skal si: se nærmere på det bak Northug. For innen distanselangrenn på herresiden står det skrøpelig til bak Petter Northug.

Hafsås med et lite apropos til Northug-saken

Langrennssesongen ble innledet idag med to flotte norske seire, og det var mye bra å ta med seg videre. Noe mindre bra også, men det dropper jeg idag. Det er ihvertfall veldig gledelig at Marit Bjørgen er tilbake der hun skal være. Sannsynligvis er det smart å droppe Tour-de-ski, for heller satse fokusert på sesongens store mål: OL.

Ny dag, nye muligheter. Idag blir det gull!

Etterord:

Gull ble det, akkurat som ventet. Klassisk-sløyfen er er åpenbart tøff, og kombinert med det tunge føret ble utslagene mye større enn ventet. Jeg ble også overrasket over at Rønning fikk det så tøft på slutten av 1. etappe. Motstanden var ikke verre enn at vi burde vært med helt inn. Hjelmeset gjorde en ok jobb på 2. etappe, og fikk vist at hans 15. plass på intervallstarten i stor grad skyldes glid-problemer.

Det største usikkerhetsmomentet for Norges del i forkant var Ruud Hofstad, men han gjorde en god etappe. Kun Piller Cottrer hadde bedre etappetid, og sett i ettertid må landslagsledelsen få ros for uttaket. Ikke dermed sagt at Gjerdalen ikke kunne gjort det samme, men slik løpsutviklingen ble er nok Ruud Hofstad best skikket.

Northug gjorde akkurat som bestilt, og det er sjelden man ser Teichmann så parkert som idag. Han må tåle mye kritikk og sure forumskommentarer på grunn av uttalelsene sine, og bygger selvsagt stor fallhøyde. Men det er lov å være stor i kjeften når man leverer.  Det har han gjort til gangs i VM, og han har ennå en øvelse igjen. Uten Södergren må han finne seg i et favorittstempel også på søndag, selv om 5 mil på dette tunge føret blir tøft for en unggutt.

Jeg har vært kritisk også til herresiden i forkant av VM, med gutta har virkelig svart på tiltale med 4 gull. Formtoppingen for de beste har ihvertfall vært vellykket. Men også stafetten ga visse indikasjoner på at vi ikke kan være helt fornøyd med bredden innen tradisjonelt distanselangrenn.  Men det blir feil å fokusere på det nå. 4 gull er uansett veldig sterkt. Så får man telle opp plusser og minuser etter sesongen, og jobbe enda bedre med minusene før neste sesong.

Kan vi utfordre finnene?

Om drøye 2 timer starter damestafetten, og nettopp mesterskaps-stafettene har alltid vært blant vinterens store høydepunkter for meg. Finland er soleklare favoritter i forkant, siden de har hatt toppene og bredden hele sesongen. Norge er en nesten like klar sølv-kandidat. Hvor ligger muligheten for norsk gull?

Petter den Store!

Petter Northug er en fantastisk langrennsløper, som får mye skryt for sine spurtegenskaper og for lite skryt for hans andre langrennsegenskaper.  Det alle husker fra dagens 3mil var hans heftige rykk noen hundre meter fra mål. Men det som definitivt undervurderes er prestasjonen hans ved å havne i posisjon til å avgjøre med sitt enorme taktomslag. På 15km klassisk gikk han kontrollert, uten å stresse da de beste klassisk-løperne forsøkte å sprenge feltet. For stor avstand ville gitt ham et umulig utgangspunkt foran skøytedelen. For mye bruk av krefter ville ført til stive muskler etter skibytte.  Fellesstart med skibytte er ingen enkel øvelse.  Den siste mila kjørte Södergren et fryktelig tempo, som hektet av noen av verdens beste fristilløpere som Angerer, Bauer, Piller Cottrer, Cologna og Vittoz. Kun tre løpere hang med, og en av dem var Petter Northug. At han hang med på tempoet og likevel maktet et taktskifte gjorde han til en meget verdig vinner av dagens VM-jaktstart.

Noe lugger voldsomt i langrenns-Norge

Som amerikanerne sier det: “If it walks like a failure, and talks like a failure, it probably is a failure.”  Etter de to første dagene av VM i Nordiske Grener synes konturene av en fiasko i det ikke altfor fjerne. For all del, det er mange øvelser å rette opp inntrykket i. Men man kommer ikke utenom at dette mesterskapet minner mye mer om Torino 2006 enn Sapporo 2007. 

Langrenn: Disse bør få reise til Liberec

Den strenge kulden i Rybinsk denne helgen var en strek i regningen for flere VM-kandidater i langrenn. Sånn sett er det grunn til å spørre seg om hvorvidt Rybinsk i januar måned er egnet for verdenscuprenn. Skiskytterne har et flott anlegg i Khanty-Masyinsk, men der venter man til sent i mars før det arrangeres renn med verdenscupstatus.

Men, til saken:  Norge har 18 plasser til disposisjon for langrenn, og det har blitt snakket om at herrene skal ha 11 plasser og damene 7. Jeg tror det er gode muligheter for at det blir bare 10 plasser for gutta og 8 for jentene.

Langrenns-Norge spiller høyt for å oppnå VM-suksess

Den store og stolte langrennsnasjonen Norge stilte med en eneste løper i 10km fristil for damer, Kristin Størmer Steira. Forsåvidt flere grunner til det. U23-VM er en av årsakene, og den prioriteringen er åpenbar. Astrid Jacobsen har vært syk, så det er også lett forståelig.  Men Vibeke Skofterud står over fordi hun var bekymret for kulden? Når hun også droppet tour-de-ski og sannsynligvis heller ikke kommer til VM, burde ikke verdenscupen prioriteres?

Den lange VM-plass debatten har begynt

Bråket rundt tildelingen av VM-billetter har begynt.  Noe som er et godt tegn, for det betyr at vi har mange løper som føler seg kvalifisert, og er man kvalifisert for Norge så er man god. Langrennstroppen skal utgjøre 18 personer, og mye tyder på at det blir 11 herrer og 7 damer. Et alternativ er 10 herrer og 8 damer, og det vil sannsynligvis medføre at en sprinter må vike for Petter Northug på fristilsprinten.  Det siste ser jeg faktisk et poeng med.