Rosenborg spiller høyt, men Stabæk risikerer mest?

Forhandlingene om Erik Hamrén strandet i ettermiddag, og fra brakka på Lerkendal meldes det om stor avstand mellom partene. RBK ønsker 3.5 mill i kompensasjon for å slippe ham et år før kontraktens utløp, mens svenskene ser ut til å være villige til å strekke seg langt kortere. Med tanke på at Norges Fotballforbund betalte 6 mill for å få Hareide i 2004 er ikke RBKs krav urimelig.

Gullet kan deles ut!

Selv om en kamp gjenstår er det ingen tvil om at Rosenborg går inn i seriepausen med et svært godt tak på Tippeligatittelen 2009. 26 poeng, 13 plussmål og ingen tap så langt er fasiten etter 12 kamper. I går ble et Glimt tilsynelatende på vei opp slaktet 0-4 på hjemmebane, og det kunne vært verre om ikke Svein Erik Edvartsen hadde gjort en av sine sedvanlige tabber.

De sterkeste utfordrerne før sesongen ble ansett å være Stabæk, Brann, Lillestrøm og Viking. Kanskje også Tromsø og Vålerenga. Av disse 6 lagene er det egentlig bare Vålerenga som kan si seg fornøyde.  De ligger 7 poeng bak, noe som selvsagt ikke er umulig å hente inn på 18 serierunder. I 2004 var de 6 poeng bak Rosenborg etter 15 serierunder, og da ble antall scorede mål avgjørende til slutt. Men jeg tviler sterkt på at det skjer. Vålerenga har hatt tilnærmet maks uttelling med 13 poeng av 15 mulige siste 5 kamper, og både mot Lyn, Molde og Viking scoret de på nesten hver eneste sjanse. Jeg ser rett og slett ikke at Vålerenga anno 2009 har den kvaliteten som skal til for å ta i snitt drøye 2 poeng pr kamp over sesongen. Uttellingen fremover fortsetter neppe, og bakover er det rufsete.

Brann kan også havne 7 poeng bak Rosenborg om de slår Godset idag, men jeg lar meg ikke imponerere over Nilsens mannskap. Slipper man inn 4 mål på en omgang mot et lag som ligger på 11. plass, da har man ihvertfall ikke et bunn-nivå som tilsier at seriegull er en realistisk målsetning. Dessuten synes jeg både Vålerenga og Brann har et fellestrekk som ikke kjennetegner vinnere: de har plukket flesteparten av poeng i oppgjør der de har overlatt initiativet til motstanderen for heller gå for kontringene. Man kan plukke mange poeng på den måten, men ikke nok til å være i gulljakten i oktober.

Stabæk, Lillestrøm, Viking og Tromsø slåss om hvem som er årets største skuffelse. Stabæk er uansett ikke av et slikt kaliber i år at de kan hente 12 poeng på Rosenborg. Det er trist å se at det mest stabile topplaget i Norge de siste tre sesongene ikke er i nærheten av å forsvare gullet. Litt må selvsagt tilskrives tap av nøkkelspillere, men det defensive burde vært bedre selv om man mister et par solide offensive kort.

Hva så med de positive overraskelsene?  Start og Molde har vært tildels meget gode i år, og det er gledelig å se at det er mulig å kompensere budsjettmangler med god jobbing i overgangsmarkedet og på treningene. Men Start mangler stabilitet, slik nyopprykkede lag gjerne gjør – og ofte viser manglene seg tydeligere etterhvert som sesongen skrider frem. Bolaños blir neppe sesongen ut heller.

Slik lagene har spilt så langt burde Molde ledet Tippeligaen. De har spilt best, de burde slått RBK på Lerkendal, og de har virkelig imponert på mange fronter. Men den poengmessige uttellingen har desverre vært for dårlig. De har hatt sjansene til å drepe kampene mot lag som Sandefjord og Tromsø, kanskje også mot RBK. Akkurat denne kampen synes jeg forteller hvorfor gullet havner i Trondheim. Måten Molde spilte på 16. mai minnet meg mye om besøkene Vålerenga hadde i 2004 og 2005. I september 2004 kjørte Vålerenga over Rosenborg, og vant 4-1. Kampen spilte VIF rett inn i gullstriden, og viste spillerne på begge lag at styrkeforholdet var endret. VIFs 3-2 seier i 2005 var litt av det samme. Mens Molde viste tilsvarende vilje og tendens på Lerkendal, var det RBK som fremsto som de mest rutinerte. De utlignet på overtid, og stjal sånn sett to poeng fra Molde til tross for en dårligere dag. Når Molde ikke vinner på en god dag, hvordan kan de sikre poengfangsten når den uungåelige svakere perioden kommer.

Like mye som at VIF, Brann og Stabæk vant gull i henholdsvis 2005, 2007 og 2008, kan man si at Rosenborg tapte det. De felte seg selv, var ikke med inn i finalen. Kan de skje igjen?  Neppe! Til det har Hamrén altfor god kontroll. Trenersituasjonen i Rosenborg anno 2009 er som under Hareide i 2003. Han har spillermaterialet som trengs også, både kvalitativt og kvantitativt. Der Start kan bli vesentlig svekket av å selge Bolaños og Molde tilsvarende ved å selge Thioune eller Mame Biram Diouf, har RBK alternativer som gjør dem mindre sårbare. Steffen Iversen har vært langt fra sin beste form så langt, men Rade Prica har tatt Tippeligaen med storm. Og når de i tillegg har en midtbanesliter med like mange fulltreffere som Niang, Ijeh og Occean har tilsammen, da er de godt forspent.

Denne sesongen blir mindre spennende enn på lenge, gullet havner i Trondheim. Rosenborg er for gode til å rote seg bort, de andre klubbene har jobbet for dårlig til å tukte dem, småklubbene for ustabile og sårbare til å utfordre dem lenge nok. For norsk fotball er kanskje en ny RBK-triumf bra, fordi det kan bidra til sårt tiltrengt stabilitet. Spenningen ligger i om de positive overraskelsene kan slåss om resten av medaljene mot storklubbene som lykkes anstendig, og om storklubbene som ikke har lyktes kan unngå en straffesesong i Adeccoligaen.

Tippeligaen 2009 sett fra Sidelinjen: Uke -7

Det er umulig å komme utenom Alanzinho og Stabæk i denne oppsummeringen også. Det har ulmet rundt overgangssaken med Trabzonspor, og endte (foreløpig) med at Stabæk takket Nei. Alanzinho likte avgjørelsen særdeles dårlig, og uttrykte sin misnøye både hit og dit. “En trist Alanzinho spiller ikke godt” som han sier.  Neida, vi kan forstå at hans skuffelse over å ikke få dra til en større liga, med større oppmerksomhet og større lønsslipp. Men det er sannelig lett å forstå Stabæk-ledelsen også.

Tippeligaen 2009 sett fra Sidelinjen: Uke -8

Sidelinjen fortsetter å telle ned til Tippeligastart, og forrige uke inneholdt litt mer krydder enn foregående. Det er naturlig å starte med regjerende seriemester Stabæk, som takket Nei til et bud på 35 mill for Alanzinho fra tyrkiske Trabzonspor. Med tanke på at Pall Gunnarsson har reist, at Nannskog fremdeles ikke har avgjort hvor han spiller i 2009 (selv om han ifølge Dagbladet mandag sannsynligvis blir, og kanskje også signerer en ny treårskontrakt) og at Johan Andersson kan være ute for året, har jeg en viss forståelse for at ikke Stabæk ønsker å selge til den prisen. Dessuten snakker vi tyrkisk overgangspartner, og det vil være synd å si at man kan stille klokke og kalender etter penger derfra. At agenten sutrer, overrasker heller ikke. Det lukter turbulente tider i Bærum fremover, og et salg er kanskje nærmere enn mange av oss norske fotballinteresserte håper på.