Mueller-saken: Hvem er offeret?

Dette blir mitt siste innlegg i Mueller-saken, og  eg håper at neste gang norsk skøytesport er i sentrum for nyhetsbildet er det av rent sportslige årsaker. Men jeg runder av Mueller-innleggene mine med en påminnelse om hvem som er offeret i denne saken, for der er det åpenbart noen som har misforstått. Maren Haugli ble utsatt for seksuell trakassering av en slik grad at både skøyteforbundets styre og jurister de innhentet råd fra mente at kontraktsterminering var den riktige reaksjonen. Da er det liten grunn til å spekulere i hvorvidt Muellers uttalelser var av den mer fleipete og uskyldige sorten. Det var Maren Haugli som ble trakassert, det var hun som korrekt nok rapporterte inn saken, og da blir det for dumt å angripe henne for å skade norsk skøytesport. VG melder at hennes hjemmeside er stengt etter en rekke anonyme og drittslengende innlegg har blitt postet på hjemmesiden hennes.  VGs diskusjonsforum er også godt fyllt av hetsende innlegg, og så langt skal ihvertfall ikke VG beskyldes for å la sine moderatorer bli overarbeidet.  Noen har åpenbart vanskelig for å skjønne forskjell på rett og galt, samtidig som de ikke sto først i køen da normal folkeskikk ble utdelt.

– Jeg visste du ikke hadde peiling, Ivar!

Det er sikkert gøy å bli titulert “fotballekspert”. Litt mindre gøy blir det når man har personer som sørger for å devaluere verdien av slike titler. “Finansiell Rådgiver” var en utmerket tittel, helt til Acta-gutta begynte å råselge langsiktige spareprodukter til Olga på 87 og Peder på 92. Jeg tror Nils Johan Semb og Petter Myhre har det på samme måten når det gjelder Ivar Hoff.  Denne solariumsbrune provokatøren som er nesten like pålitelig som en klokke uten batteri. Den viser riktig klokkeslett et par ganger i døgnet, men er utover det ganske ubrukelig.